Words words words
"Pride and Prejudice" isn't a new tv series, but I didn't see it the first time around on Norwegian telly. The novel is one of my top tean reads. I sat down in front of the tv filled with expectations. This post was supposed to be a comment on the series, but my writing felt more awkward than in months. Instead, I'll make a list. This column has too few lists.
1. Don Quixote (Cervantes)
2. The Magic Mountain (Mann)
3. Prost Gotvins Geometri (Nygårdshaug)
4. The Name of the Rose (Eco)
5. For Whom the Bell Tolls (Hemingway)
6. The Idiot (Dostoyevsky)
7. The Hitchhikers Guide to the Galaxy (Adams)
8. Fever Pitch (Hornby)
9. Pride and Prejudice (Austen)
10. The Picture of Dorian Gray (Wilde)
posted by Yngvason at 7:24 pm
8 Comments:
You've forgotten the most important one, my dear colleage: Jens Bjørneboe!
(Lenge leve subjektiviteten!)
Jeg er i utgangspunktet ikke tilhenger av tjukke bøker. Det som skal sies, kan sies kort, for å parafrasere min yndlingsforfatter. Men i tilfellet Mann må jeg gjøre et unntak. Trolldomsfjellet tåler å leses nøye. Jeg skrider sakte, sakte fremover i boka, men det gjør ikke noe. Samtalene med Settembrini er så fornøyelige at tiden det tar å fordøye teksten blir uvesentlig. Det er som om bokens ånd har grepet meg; timer blir dager, dager blir til uker, uker til måneder. En skjellsettende litterær opplevelse.
hei, du er litt flinkis du. det er okej for det er jeg også. hva skjedde meg bridget jones dagebok og harry potter og da vinci koden? jeg har vært på litteraturavdelingen og plukket med meg presse eksemplarene de ikke ville ha. nå har jeg ett fint bibliotek av lett litteratur og noen tunge filosofer
Anarko-Juhlin: Bjørneboe-bestialiteten er finfin, men det tar aldri heilt av.
Kultur-Mats: Lange bøker kan ein forsvare viss lesaropplevinga er spesiell. Dei rette omsetjingane av Don Quixote er hinsides bra lesing. Ho kunne vore ti tusen sider for min del.
Flinkis-Kristine: Harry Potter er kjedeleg, Da Vinci-koden er ei ganske bra flyplassbok. Det folkelege alibiet mitt må vere John Grisham. Dessutan har eg lese alle Jack Ryan-mursteinane hans Tom Clancy.
Men om eg skriv denne omtrentlege lista neste veke er sikkert halvparten av titlane bytta ut.
Ja, jeg hører du sier det, Olav. Men nå har jeg altså lagt godviljen til og forsøkt to ganger; den fenger meg rett og slett ikke.
Forresten: Kan vi vente en snarlig lansering av aktualitetsprogrammet og Urix-killeren "Øye mot verden"?
Kvar sin smak. For tida går det mykje i sport og kultur, men den våte draumen på sikt er sjølvsagt eit objektivt, sivilisert debattprogram med ein viss porsjon hets. Skal høre med redaksjonssjefen om eg kan få eiga sendeflate.
Eg må støtte Mats i hans vurdering av Don Quijote. Om ein ser vekk i frå ein del artige passiarar mellom den skarpsindige lavadelsmann og væpnaren (heitte han Panza?), greidde ikkje denne boka å halde mitt folkelege engasjement oppe heilt inn til mål.
Då vert det ikkje verdas beste roman for meg.
Eg skjønar eg er nedstemt på Quijote, og kjøper forsåvidt vurderinga di, Anders. Boka er kanskje ein smule omstendeleg.
Post a Comment
<< Home